Plastens kretsløp
Plastretur har ansvar for gjenvinning av plastemballasje fra både husholdninger og næringsliv. Returselskapet har avtaler med kommuner og IKS over hele landet, som samler inn husholdningsplast fra sine innbyggere. Plastretur betaler kommunen for plasten og frakter den til finsortering. Ved sorteringsanlegget sorteres plastemballasjen i ulike kvaliteter (PP, PET, PE o.l.), før den sendes til materialgjenvinning. Næringslivsplast samles inn og sendes til materialgjenvinning av private innsamlere som får godtgjørelse av Plastretur.
Innsamling av husholdningsplast
Norske kommuner og interkommunale selskaper sørger for innsamling av plastemballasje. De velger hvordan plasten skal samles inn; i store sekker, egen dunk eller i mindre plastposer (optibag). All kildesortert plastemballasje sendes til gjenvinning av Plastretur. Emballasje som kastes i restavfallet blir sendt til forbrenning, med unntak av ROAF. Kommuner som tilhører dette ettersorteringsanlegget kildesorterer ikke plastemballasje hjemme. Plasten sorteres ut av restavfallet på anlegget. Kommuner og IKS med Plastretur-avtale får betalt per tonn plastemballasje som sendes til gjenvinning.
For innsamlere i kommuner og IKS:
Innsamling av næringslivsplast
Plastretur har avtale med rundt 80 innsamlere av næringslivsplast. De sørger for innsamling, bearbeiding og sortering av plastemballasjen før de sender den til materialgjenvinning. Plastemballasjen som sendes til gjenvinning fra private innsamlere, rapporteres til returselskapet. Basert på dette får innsamleren en godtgjørelse per tonn plastemballasje. Plastretur sørger også for innsamling og gjenvinning av landbruksplast.
For innsamlere i kommuner og IKS:
Sporbarhet og kontroll
Plastretur har full sporbarhet på emballasjestrømmene fra næringsliv og husholdning. Det er viktig at plastemballasje fra norske innsamlere følger nasjonale og internasjonale lover og regler. Derfor har Plastretur innført en streng godkjenningsordning for alle ledd i gjenvinningsprosessen. All plastemballasje som sendes til gjenvinning må merkes med gule ID-lapper og hvert lass skal inneholde informasjon om innhold, destinasjon og transport. Plastretur godkjenner kun gjenvinning i europeiske land.
Plastretur sin redegjørelse for Åpenhetsloven
Gjenvinningstall
Plastretur rapporterer i april hvert år gjenvinningstall til Miljødirektoratet. I Avfallsforskriften har myndighetene satt krav om at 30 prosent av plastemballasjen skal materialgjenvinnes. Dette kravet øker til 47 prosent i 2025 og 52 prosent i 2030. Myndighetsrapporten oppgir hvor mye plastemballasje som er satt på markedet fra medlemsbedriftene, innsamlet mengde og materialgjenvinningsgrad. Den inneholder også en oversikt over hvilke land som har materialgjenvunnet norsk plastemballasje. Målepunktet for gjenvinning er inn i ekstruder, det vil si etter finsortering og kverning, hvor fukt, forurensninger og annet prosesstap er trukket fra.
Nasjonalt finsorteringsanlegg for plastemballasje
Plastretur og TOMRA bygger Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for plastemballasje ved Holtskogen næringspark i Indre Østfold kommune. Anlegget skal ta imot kildesortert og ettersortert plastemballasje fra norske husholdninger. Plasten blir finsortert i ni ulike kvaliteter, før det sendes videre til materialgjenvinning. Anlegget skal stå ferdig i løpet av 2025 og vil ha en total kapasitet på 90.000 tonn.
Plastretur
Vi er godkjent av Miljødirektoratet som returselskap og sørger for at bedrifter tar produsentansvar for alle typer plastemballasje. Plastretur er ett av totalt seks returselskap i Grønt Punkt Norge-systemet.
Kontakt
Ta kontakt om du har spørsmål om Plastretur:
Telefon: 22 12 15 00
Karl Johan Ingvaldsen - Administrerende direktør
Telefon: 90 63 31 73
Produsentansvar for emballasje
Gjennom Grønt Punkt Norge kan du ta produsentansvar for all din emballasje på ett sted.
Som medlem i Grønt Punkt Norge er du med i Norges største retursystem for emballasje!